| Oscar
Wisting (1871-1936) |
Stikkordene på Oscar Wistings hedersstatue utenfor Larvik
Sjøfartsmuseum forteller om hvilke unike bragder han
har deltatt på: Sydpolen-Nordpolen-Maudferden. Wisting
og Roald Amundsen var bl.a. de første som hadde vært
på både Nord- og Sydpolen.
Oscar Wisting ble født i Larvik 6. juni 1871. Oscar var
eldst i en søskenflokk på tretten, og vokste opp
i Brunlanesgt. 15 på Langestrand. Hans far, Ole Martin
Wisting, drev en vognmannsforretning og Oscar hjalp til. Oscar
likte ellers å gå på jakt og være i
friluft.
Etter konfirmasjonen i 1885 dro Oscar til sjøs, og etter
noen år på sjøen vervet han seg inn i marinen.
I 1897 ble han ansatt ved Karljohansvern Verft i Horten, og
bosatte seg også der. I denne perioden opplevde Norge
en av de første virkelige store oppdagelses- og utferdsbølgene,
med Nansens nordpolekspedisjon i sentrum.
I mars 1909 ble Wisting kjent med Roald Amundsen, og allerede
i 1910 ble han med på Amundsens ferd med 'Fram'. I 1911
kom 'Fram' inn i sørisen og landpartiet hvor Wisting
ble satt i land sammen med hunder, utstyr, telt og et lite hus.
20. oktober 1911 dro polpartiet endelig avgårde på
sin ferd til Sydpolen. Etter en krevende ferd nådde partiet
Sydpolen den 14. desember 1911. Wisting skrev følgende
i sin dagbok: "Det var det største og høitidligste
øieblik i mit liv og som jeg tror mange ville misundt
mig, men som jeg den smaa har faaet lov at være med på".
Noe over en måned senere var polfarerne tilbake ved deres
landingsted, Fredheim, og et par uker senere startet ferden
nordover.
I 1918 ble Oscar forhyrt som førstestyrmann ombord på
polarskipet 'Maud', som var spesialt bygget til en ny drift
over polhavet fra øst til vest i likhet med det Nansen
hadde gjort med 'Fram' 25 år tidligere. Wisting hadde
spesielt ansvar for stuing av forsyninger, og var kokk, bibliotekar,
lege og proviantforvalter ombord i tillegg til sine hovedoppgave
som førstestyrmann. Wisting opplevde mange krevende og
vanskelige oppgaver gjennom ferden, men som Amundsen selv forteller
om Wisting: "Jo verre det så ut, jo bedre likte han
sig. Og gikk det på livet løs, var han først
i sitt ess". Wisting måtte bl.a. vise sine lege og
sykepasser kunnskaper når Roald Amundsen falt ned på
isen og kvestet skulderen og armen. Maud-ferden skulle vise
seg å bli kanskje en av Amundsen og Wistings minst vellykkede
ekspedisjoner, og etter flere år med ulike 'mindre' ekspedisjoner
i Nord Kap og Holy Cross Bay endte ferden i et lengre reparasjonsopphold
i Seattle.
Etter å ha vært ute i syv år sammenhengende
med Amundsen, fikk Wisting en trist melding når han i
1925 befant seg i Seattle med 'Maud'. -Amundsen hadde gått
konkurs. Wisting tok denne meldingen tungt, og sa om 'Maud':
"For meg var hun alt". Wisting fikk så hovedoppgaven
med å avvikle forretningene over i Alaska, og i februar
1926 var han hjemme igjen i Norge.
Wisting fikk så i 1926 brev fra Amundsen hvor han meddelte
at han nå ville gjøre et nytt forsøk på
å erobre Nordpolen, gjennom luften. Amundsen hadde kjøpt
et luftskip av den italienske stat, og allerede et par uker
senere var Wisting på vei til Italia for å lære
om luftskipet og dets håndtering. 11. mai 1926 var begynte
reisen fra Svalbard, og underveis hadde Wisting den betrodde
oppgaven å betjene høyderoret. Etter to dager var
skipet over Nordpolen, og Wisting skrev som følger i
dagboken: "Det hadde kostet meget å nå til
denne stund, men gladelig tok jeg det alt sammen om igjen for
å opleve det øieblik på ny ombord i 'Norge',
da Roald Amundsen efter å ha kastet flagget ned, snudde
sig, så mig rett inn i øinene og uten et ord rakte
mig en hånd". Wisting og Amundsen var de to første
i verden som hadde vært på begge poler!
Etter denne ferden trakk Amundsen seg tilbake til Bunnefjorden,
og betraktet seg som ferdig som polarforsker. Men da Amundsen
og Wisting skulle delta i en redningsaksjon etter italiaekspedisjonen
sommeren 1928, skjedde det noe tragisk. 'Latham' med Amundsen
ombord skulle hente Wisting i Advent Bay, men flyet kom aldri
dit - Amundsen var borte for bestandig. Wisting deltok i ettersøkingen
etter Amundsen, men til ingen nytte. Etter fem uker på
leting måtte de innstille, uten å ha funnet noen
spor av hva som hadde hendt. Wisting returnerte til fastlandet
uten sin kjære sjef, og tragedien satte tydlige spor i
Wisting.
I hele denne tiden hadde 'Fram' ligget i Horten, og fått
en meget dårlig forfatning etterhvert. I 1936 ble det
bestemt at 'Fram' skulle landsettes ved Bygdøy, og frem
til åpningen av museet i slutten av 1936 var Wisting å
finne høyt og lavt ombord, gjerne i riggen selv om han
var 65 år. Stadig var det noe han pusset eller stelte
med, og han var daglig ombord i skuta.
Noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden
kom Wisting ombord på 'Fram' for å ordne endel ting.
Som vanlig overnattet han ombord, med bare et teppe over seg
i den uoppvarmede båten. Morgenen etter, 5. desember 1936,
ble Oscar Wisting funnet død i sin gamle lugar. Hjertet
hadde sviktet etter alle årene med strabaser i isen.
For ytterligere informasjon om Oscar Wisting og hans spennende
og heroiske liv, anbefaler vi hans bok "16
år med Roald Amundsen", eller Larviks-Profilene
utgitt av Larvik og Omegns Museumsforening. Begge er å
finne på Larvik
bibliotek.
...
|
|
|
|
 |
|
