| Fresjeborgen |
I
generasjoner har mysteriet omkring den sunkne borg ved sørenden
av Farris egget folks fantasi og kalt på lærde spekulasjoner
og lokaliseringsforsøk. Fresjeborgen er Larviks lille Atlantis,
et nesten sporløst forsvunnet praktanlegg fra renessansen. Det
ble bygd opp gjennom en hundreårsperiode av dansk-norske adelsdynastier
som administrativt sentrum for en av landets største godssamlinger
og eldste industrianlegg.
Den eldste delen av anlegget ble reist av den danske adelsmann,
Jens Iversøn Jernskjegg, omkring 1540. Det skjedde på den gamle
gården Fresjes grunn, som lå ved sørenden av Farris. Under senere
eiere vokste herregården til et slottsliknende anlegg, "Fresseborg"
som den benevnes av den andre herren til Fresse, Peder Iversøn
jernskjegg.
Imponerende anlegg
Hvordan Fresjeborgen så ut har vi bare en fragmentarisk skildring
av tidfestet til 1593, da Oslo-bispen Jens Nielsen deltok i
et barselsgilde med barnedåp på Fresje. På grunnlag av hans
dagboknotater aner vi et imponerende kompleks bestående av blant
annet to store steinbygninger. Hovedhuset på to eller tre etasjer
hadde en festsal i 2. etasje med plass for minst 50-60 personer.
Panelet på tak og vegger var "meget statelig utskaret, alt sammen
farvet gult og somme steder svart besprengt med oljefarver,
så det glinset av det." Et huskapell bar også hørt til komplekset
og flere uthus. Man har sett for seg badstue, stabbur, fjøs
og stall, dessuten fiskedammer, urtehage og frukthage -alt omgitt
av en inngjerdet park. Hvor Fresjeborgen lå vet ingen med sikkerhet.
Anlegget kan ha vært delt med selve herregården nede ved Kilen
og en borg eller et utkikkstårn oppe på raryggen. Noe slikt
er, med litt velvilje, tolket ut av et hollandsk maleri fra
midten av 1600-tallet og et hollandsk kart fra ca. 1585. Men
en sterk tradisjon peker bestemt mot at selve "borgen" har ligget
et sted innerst ved Jomfruhalvøya mellom Kilen og selve Farris.
Kanskje den ble anlagt på tuftene av bruket Kihle, som eksisterte
her omkring 1400, muligens under den gamle Fresje-gården.
En veibeskrivelse
Kanskje får vi den sikreste antydning om beliggenheten
gjennom siste del av biskop Jens Nilssens beskrivelse av reisen
til Fresje 1593. Her ser vi at følget, etter å ha krysset Lågen
ved Faret, har tatt en daværende vei "saa gaat som i vester"
oppom Torstvedt, siden gjennom en liten skog i sydvest (Bøkeskogen?)
inntil de kom til Peder Iversens gjerde. Her dreide reisefølget
mot nord-nordvest til Fresje, som lå en fjerdings vei (2,8 kin)
fra Lågen. Nevnte gjerde kan ha vært den ennå bestående steingarden
i vestre utkant av Bøkeskogen, der Bergeløkka gård lå fram til
1960-åra. Hvis det stemmer, vil biskopen og hans følge - ved
å svinge i nordlig retning, som de gjorde - ha kommet rett ned
til det antatte stedet ved Jomfruhalvøya. En gammel vei hit
var i bruk helt til den ble amputert av E-18 i 1975.
Dersom du ønsker å lese mer om mysteriet om Fresjeborgen,
anbefaler vi at dere tar en titt på sidene til Fresjeborgens
Venner.
...
|
|
|
|
 |
|
