| Christian
Christiansen (1825-1894) |
Christian Christiansen (C.C.), er Larvik's store 'gründer' og
forretningsmann. Hans innflytelse og betydning for utviklingen
av Larvik er enorm, både som følge av hans forretningssans
og politiske innsats. Han utviklet flere, store bedrifter i
Larvik og skaffet arbeid og økt interesse for Larvik.
Han har også æren av å ha oppført en
av Larviks mest prektige bygninger, hans herskapsbolig Nedre
Nanset (senere Larvik Bads kurhotell og nå Bøkeskogen
Kultursenter). Han var også generøs overfor byens
underpriviligerte og fattige. Vi mener at Christian Christiansen
er en person som fortjener mer annerkjennelse, og ønsker
derfor å belyse hans legendarisk liv her i på denne
siden.
Christian Christiansen (1825-1894) er født og oppvokst
i Larvik. Etter skolegang på middelskolen i Larvik, dro
han utenlands for å studere handelsfag. Han studerte bl.a.
i Tyskland (Leipzig), Frankrike (Paris) og England. I sin studieperiode
ble han en tillenger av den såkalte Manchester-skolen,
som er en retning innen frihandel systemet som avviste ethvert
inngrep fra states side i det økonomiske liv.
Christian Chrisiansen var bare 21 år da foreldrene hans
flyttet fra Larvik, og faren lot han da ta over ledelsen av
familiens forretning og bedrifter i Larvik. Sammen med Fredrik
Hvistendal dannet han firmaet Christiansen & Co. i 1847,
men var etter noen få år eneeier.
Han ble også etterhvert kjent som 'Compani-Christiansen',
men formelt kalte han seg selv CC junior. Senere ble han omtalt
som konsul Christiansen, ettersom han var dansk visekonsul i
Larvik i årene 1870-1888.
Han giftet seg i 1848 med Caroline Jørgine Christie,
og de fikk etterhvert hele 9 barn (flere av dem har stor efterslekt
ned i vår egen tid). De nygifte overtok Jørgen
Christiansens (hans far) gård Torvet 11, som på
den tiden var en høy 2-etasjers bygning med stort loft.
C.C. tilpassett bygget til sine forretningsbehov, og rev i 1860-årene
øverste etasje, og Torvet 11 fikk da hovedsaklig sitt
nåværende eksteriør. Det ble også da
bygget et kontorbygg på nordvest-siden av porten mot torvet
(hvor frisør Smith Larsen holder til i dag).
Den omfattende grossistvirksomheten og brennevinsbrenneriet
som faren bygget opp i sin tid, ble videreført av C.C.
Men han legger imidlertid ned daværende brenneri på
Jegersborg, og bygger i stedet opp sitt store bryggerikompleks
på tomten bak bebyggelsen ved Torvet.
Laurvigs Ølbryggeri vokste raskt, og C.C. gjorde et strategisk
godt valg da han ansatte en tysk brygger som kunne lage bayer-øl.
Dette var en suksess, og C.C drev etterhvert også med
øl-eksport til Sør-Amerika over Hamburg. C.C.
kjøpte forøvrig i 1861 store interesser i et øl-bryggeri
i Gøteborg, og var med på å starte Fredrikshald
Bryggeri.
En naturlig følge av disse bryggeri-interessene var etableringen
av glassverket i Larvik i 1872. På denne måten trengte
ikke C.C. lenger å være avhengig av flaskeleveranser
utenfra. Glassverket ble anlagt på Torstrand (der Soya-fabrikken
senere lå) hvor det var store, uutnyttede arealer og bra
med strandlinje på den tiden. Fremstillingen av øl-flasker
ble etterhvert utvidet til å omfatte vin- og mineralvannsflasker.
I 1880-årene var produksjonen kommet opp i 3.5 millioner
flasker i året, og etter at Glassverket var skilt ut som
eget selskap, ble det fortatt utvidelser og produksjonøkninger,
slik at bedriften etterhvert ble blant de største i Larvik.
Allerede i C.C.'s tid var Glassverket en av byens betydligste
arbeidsplasser. C.C. utvidet også sine interesser i bransjen
og kjøpte glassverkene ved Hafslund og Vallø.
C.C. etablerte seg også etterhvert innen fyrstikkproduksjon,
og satte igang fyrtikkfabrikasjon i 1877 på hans gamle
brenneri på Agnes. Denne bedriften ble også en vellykket
investering, og fyrstikkfabrikken spilte en betydelig rolle
i Larvik-distriktets bedriftsliv i nesten hundre år.
Selv om C.C. ikke hørte til de absolutt store i norsk
hvalfangst, så var han langt fra blind for fremtiden i
denne næringen. Han var med på å stifte 'Laurvigs
Interessentskab for Hvalfangst' i 1882. og satt som styrets
formann de siste årene han bodde i Larvik.
Bare de bedriftene C.C. eide i Larviks-distriktet må i
1860-årene ha beskjeftiget 400-500 personer. Ved farens
død i 1881 arvet han også alle fabrikkene i Kristiansand.
Og da er ikke medregnet alle de foretagender som han vår
del-eier i på begge sider av Oslo-fjorden, og hvor han
som investor, pådriver og toneangivende interessent blåser
liv i nye og eldre virksomheter.
C.C. hadde også ytterligere med-eierskap i flere bedrifter
i Larvik. Til tider hadde han betydelige skipsfartsinteresser,
medeierskap i frakteskuter, og han deltok i skipsbygning på
Torstrand. Sammen med T.M. Nielsen fra Larvik, importerte han
også sukker og kaffe direkte fra Sør- og Mellom-Amerika.
Han samarbeidet selvsagt også med byen forretningsmenn
om videresalg av de varer som ble produsert ved hans egne bedrifter.
Omkring 1880 står C.C. på høyden av sitt
aktive forretningsliv og som bedriftseier. I 1879 ble han lignet
for over en million kroner i formue og en årlig inntekt
på 150.000,-, nesten dobbelt av det som faren var lignet
6-8år tidligere. Og han nyter tillit og anseelse som en
av vårt lands storeforretningsmenn. Det var også
i slutten av 1870-årene
han bygde sitt prektige bolig-kompleks ved Bøkeskogen
med gressplen og park omkring. Bygningen er dessverre det eneste
skikkelige visbare monument vi har lokalt over Christian Christiansen.
C.C. var også aktiv i politikk, først lokalt og
sener også på på stortinget. Han var også
ordfører i Larvik i en rekke år. Han ledet byens
folkevalgte bl.a. til å ta tiltak som moderniserte Larvik
i 1860-70 årene, som gjennomføring av vannverksplaner,
gatebelysning, bygging av Vestre brygge ved Storgaten, og mange
andre viktige kommunale saker. C.C. sørget også
for at Larviks sosiale institusjoner ble utviklet, og han gav
både eiendom og driftsmidler til å få opprettet
et 'børneasyl' (barnehage) i 1873. C.C. tilbragte også
totalt 11 år på stortinget som representant for
Larvik og Sandefjord.
Men i 1886 begynte triste ting å skje for C.C. På
denne tiden begynte hans helse å svikte, og i tillegg
nådde den økonomiske krisen som hadde utviklet
på Sør-landet også ham. Han forretningsinteresser
begynte på få problemer, og C.C. fikk selv betalingproblemer
etterhvert som følge av dette. Han hadde ikke engang
belånt sine eiendommer og andre verdier, men likevel fikk
han store finansielle problemer i 1886. Det er mange teorier
på hva som virkelig var årsaken til at alt gikk
så galt, men der er iallefall sikkert at dersom C.C. hadde
vært frisk og kunnet jobbet på denne tiden så
ville han kunnet unngå tragdien. Den store tragedien er
nemlig at det hele endte med realisjon av hans omfattende eiendommer
og bedrifter. C.C. mente selv at det ville bli full dekning
for alle hans fordringer, samt at det skulle være penger
til overs for et utkomme i hans alderdom. Problemet var bare
at det skjedde en rasering av hans verdier, ettersom salgene
av enkelte bedrifter skjedde til laterlige priser. På
grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen var boet
nødt til å selge boet hans altfor billig. Den prektige
eiendommen Nedre Nanset - med hus og park - ble kjøpt
av doktor I.C. Holm for snaue 50.000 kroner, som var en latterlig
lav pris selv for den tid.
For C.C. personlig var oppgjøret et hardt slag, og han
kom seg aldri etter det. Hans hustru døde i 1888, og
C.C. flyttet da ned til sønnen på Sørlandet.
Den 13. juli 1894 døde Christian Christiansen, 69 år
gammel. Hans båre ble ført til Larvik der han ønsket
sin grav.
Dersom du ønsker å lese mer om Christian Christiansen,
anbefaler vi Larviks-profilene
utgitt av Larvik og Omegns Museumsforening. Denne boka kan finnes
på Larvik
bibliotek, eller kjøpes fra Larvik og Omegns Museumsforening.
*Mye av informasjonen er hentet fra et foredrag holdt i Herregården
august 1986, som trykket i Larviksprofilene, 1.samling, utgitt
av Larvik og Omegns Musemsforening.
...
|
|
|
|
 |
|
