| Historien om Hagbard og Signe er en lokal fabel eller variant av det kjærlighetsdrama som utspant seg både i vårt land, i andre land i Norden og ute i Europa i tiden fra 900 til 1200 e.Kr. Med utgangspunkt i den steinsskips-setting som finnes på Agnes ved Stavern har Olav Årneshaugen bygget opp en historisk fabel omkring den sangnomsuste personen Hagbard (eller Habor) som man mener er gravlagt nettopp her på dette fredede kulturminne. | ![]() |
| Hagbard er ført inn i et familiært forhold der han sammen med sin far og mor Håkon og Tora, og søster Anne lever et godt og sorgløst liv på storgodset Stauheim i Brunlanes. Staurheimslekten har dype røtter i Brunlanes og har således et nært og godt frendeskap til storkaksen på Manvik og hans rike slekt i dette mektige bygdesamfunnet. Navnet Stavern stammer muligens fra Staurheim. |
| Allerede som 12-14 åring blir Hagbard kjennt med Signe, en fager jente på samme alder. Hun kommer til Skardaberg-Skirngsalslekten, der små kongen Bjørnar Skardaberg regjerer. Bjørnar er meget rik, og datteren Signe er hans øyesten. Faren har store planer for Signe, og tenker tidlig på et rikt og mektig gifte for henne. Derfor er han ikke noe særlig for at Hagbard og Signe blir for gode venner. Navnet Skardaberg er muligens blitt til Skalleberg. | ![]() |
![]() |
Hagbard og Signe møtes flere ganger både i barne- og ungdommsårene, og blir etterhvert svært glad i hverandre. Men deres kjærlighet får aldrig lov til å utfolde seg helt, da kong Bjørnar passer svært godt på Signe. Hagbard viser beundring og kjærlighet til Signe, og på et gildetreff på Skiringsal (på Signes 18 års dag) gir Hagbard henne en armring med ormemotiv - en beskyttelse mot de onde makter. Hagbard og Signe lover hverandre evig troskap. |
